– Med jevne mellomrom har vi hatt problemer med tagging også i Nes, og kulturhuset har blant annet blitt tagget ned tidligere. I kjølvannet av en slik utstilling frykter jeg en oppblomstring av denne form for skadeverk i bygda, sier politiførstebetjent Gunnar Foseid.
– Naivt og historieløst
Han presiserer at han ikke ønsker å skape en strid med Nes kommune eller utstillerne, men han mener det er på sin plass at man reflekterer litt rundt denne typen «kunstverk», før man presenterer en slik utstilling. Av erfaring er det nemlig et svært uklart skille mellom kunsten graffiti/tagging og skadeverk og et betydelig samfunnsproblem. – Har Nes kommune tenkt over hva denne utstillingen betyr, og hva den kan medføre, og har de innhentet råd fra politiet? Det er ikke lenge siden man hadde problemer med denne type skadeverk på det samme bygget som man nå ber folk komme for å se på «kunsten». For meg kan dette virke litt naivt og historieløst, sier Foseid.
Forbundet med skadeverk
– Mener du at kommunen burde rådført seg med politiet før de inviterte til en slik utstilling? – Det vil jeg ikke ha noen formening om. Men når noe er betent er det fullt mulig å drøfte dette med politiet før man setter opp en slik utstilling. Dette har sikkert et kunstnerisk innhold, men at det er tett forbundet med skadeverk er ikke til å komme i fra, sier Foseid.
Betydelig samfunnsproblem
Oslo kommune har regnet ut at graffiti/tagging påfører deres budsjett en kostnad på rundt 80 millioner kroner i året, og Oslo Sporveier har rundt 30 millioner kroner i utgifter årlig på grunn av den samme type skadeverk. Også i Nes er tagging et kjent fenomen, og politiet anser tagging og graffiti som et betydelig samfunnsproblem. Politiet erfarer at det ikke er noen forskjell på det lovlige, kunstneriske graffiti-miljøet og det taggermiljøet som utfører skadeverk. – Det er de samme folkene som i dette miljøet utgir seg for å være «kunstnere», som i all hovedsak også står bak skadeverk ved tagging, sier politibetjent Vidar Aasvangen.
Anonyme kunstnere
For politiet kan det virke som om utstillingen er et forsøk på å ta en ulovlighet ut av sin kontekst for å gjøre den mer renhåret, blant annet ved å bruke ord som «samtidskunstnere», «kreative krefter» og «subkulturelt uttrykk». – Jeg registrerer at flere av kunstnerne i dette prosjektet ønsker å være anonyme, og jeg spør meg selv hvorfor, hvis det er slik at de kun holder på med lovlig graffiti? Ved et av utstillingsobjektene blir det spilt av lyder med urban støy fra t-baner og jernbane. For meg er dette en lefling med en type skadeverk som har lite med kunst å gjøre, sier Foseid.
Oppblomstring av skadeverk
I perioden 1999 til 2008 hadde Aasvangen graffiti-miljøet som et av sine spesialfelt i politiet, og han har skrevet en rapport om sine erfaringer fra dette arbeidet. I rapporten kommer det tydelig fram at graffiti-miljøet knyttes til annen form for kriminalitet og rus. I mange steder av landet har det blitt satt opp såkalte lovlige vegger for graffiti-miljøet. Politiets erfaring med slike lovlige arenaer er entydig. – Lovlige vegger eller steder hvor aktørene i miljøet kan utfolde seg ser jeg på som et problem. I områder hvor de lovlige veggene befant seg har antallet skadeverk økt i nærområdet, og det øker rekrutteringen til miljøet. Våre undersøkelser viser at aktørene i dette miljøet i stor grad også knyttes til annen kriminalitet og rus, sier Aasvangen.
Jakter på spenning
Undersøkelsene politiet har gjort viser nemlig at aktørene har tagget på veg til og fra den lovlige veggen, og i politiets øyne blir den lovlige veggen på denne måten en arena hvor ungdom på lovlig vis kan trene på å utføre skadeverk. – Det er denne effekten vi frykter en slik utstilling også skal få, sier Foseid. – Vi ser at aktørene i miljøet er på jakt etter anerkjennelse, og det får de ikke ved å utføre sine verk på lovlige vegger. Spenningen og faren for å bli tatt av politiet er helt sentral for aktørene i dette miljøet, sier Aasvangen.
– For meg er dette ikke noe problem
Utstillingen «Collaborism» er et kunstprosjekt der 20 graffitiartister har deltatt, og prosjektet er sponset av Kulturdepartementet. Kultrusjefen i Nes, Lars Roald Johansen, forstår at politiet har synspukter på denne utstillingen, men han mener det er viktig å ikke blande det kunsteriske uttrykket i graffitien med ulovlig skadeverk. – Dette er ikke ment som inspirasjon til hærverk, men utstillingen skal vise graffiti som kunstform og gi inspirasjon til dette. Under utstillingen har vi møtte masse flott ungdom, og det hele har vært en veldig positiv erfaring. For meg er det ikke et problem at vi har denne utstillingen, sier Johansen. – Politiet mener at «kunsten» graffiti og ulovelig skadeverk går hånd i hånd, og dermed kan man ikke skille mellom den ulovlige og lovlige utfoldelsen? – Vi har hatt null tagging de siste år, og det har ingenting med graffiti å gjøre. Men vi har nulltoleranse for denne type skadeverk, og hvis det skjer en kriminell handling vil vi ta stilling til dette, sier Johansen. Kultursjefen viser til at man aldri tidligere har hatt så mange unge mennesker som gjester på en utstilling i kulturhuset, og han håper utstillingen ikke vil føre til oppblomstring av skadeverk. – Jeg har snakket med lensmannen om dette, og jeg kunne godt tenke meg å invitere til en dialog. Det er viktig at vi får en åpen dialog om slike ting, sier Johansen.
– Vil vise at dette er positive krefter
Utstillingen «Collaborism» arrangeres i regi av Akershus Kunstsenter i samarbeid med Akershus Fylkeskommune og Nes Kulturhus, og det er støttet av Norsk Kulturråd. Den samme utstillingen er blant annet blitt vist på Kolbotn. – Vi har ikke opplevd noen oppblomstring av tagging etter utstillingen på Kolbotn, og vårt mål er å vise at dette er positive krefter med stor kreativitet. Vi ser det kunstneriske innholdet og det profesjonelle i denne utstillingen, sier prosjektkoordinator i Akershus Kunstsenter, Monica Holmen. – Hvorfor ønsker noen av kunstnerne i prosjektet å være anonyme? – Vi forholder oss utelukkende til de som leder prosjektet, og de er ikke anonyme, sier Holmen. Utstillingen skal debattere det «ulovlige» uttrykket graffiti, og målet er å både provosere og fasinere publikum. – Vi oppfordrer ikke til at folk skal tagge, men man vil aldri ha noen garanti mot dette. Vårt ønske er å se hvordan man kan kanalisere de kreative evnene på lovlig vis, og dette ønsker vi å tydeliggjøre i denne utstillingen, sier Holmen. – Politiet ser en økning av skadeverk rundt såkalte lovlige graffitivegger? – Personlig er jeg positiv til oppføring av lovlige vegger, men det vil alltid være pøbler som ikke respekterer dette. Dette problemet tror jeg ikke man blir kvitt, sier Holmen.